Kjære politikere :
Ola og Kari jobber å sliter for å få endene til å møtes , de har i årtider vært flinke og nøysomme – fulgt alle oppfordringer og utfordringer som samfunnet har møtt med oppbrettede skjorter og stålvilje.
Forfedrene bygde landet fra en slikk og ingenting , slik at generasjonene etter skulle bo trygt og få ett bedre liv .
Så kom dessert generasjonen , de som var unge på 70 tallet , de som fikk alt servert på ett fat . «Japper» ble de kalt , lekte monopol med lette penger . Alle skulle bli rike ,Alle skulle ha allt.
Noen få landet med begge beina i bakken , mange stupe på hue ut .
Så ble «jappene» voksne , ansvarsfulle og maktsøkende .
Deres ønske om uendelige lommebøker og rett til å bestemme gjorde at de gjorde ett valg , de begynte å love bort gull og grønne skoger . De reiste rundt med klamme hender og lure smil , til og med latter.
«Politikere» var visst navnet på disse omreisende , med sirkusvogner med plakater som viste folk drømmen om det herlige liv .
«Vanlige folk» sto det med store bokstaver , og det ble delt ut både roser og sukkertøy ..
Det var som om hele himmelen hadde en port på venstre fløy , og alle fikk se ett glimt av ett liv som var bare gøy .
Så kom da disse omreisende inn i maktens korridor , alt å grunn av løfter og store ord .
Så ble sirkus turneen avsluttet , kampen var over og alle falt i ro – de hadde jo fått alle i kongerike til å tro …
Hverdagen kom til disse som ga oss en forestilling om at de var våre helter , den ble grå og kald som møkkete snø som smelter ..
Sirkusdirektøren bytta døra til sitt kontor , og begynte å snakke offentlig med helt andre ord .
Så nå står nå både Kari å han Ola lengst baki køa , å håper på å få noen smuler av de siste gamle brøa .. for kontoen er tom , å borte er dom som lovte gull og grønne skoger for de som jobber for føa…
Så moralen må bli : neste gangen sirkuset kommer forbi – ikke bli sjarmert av direktøren som har klovnen smilende ved siden seg i bil .
Vennligst hilsen
Svein Jr Slåtsveen
