Krigen om lommeboka

Det er krig i Europa , ett scenario ingen hadde lyst til at skulle bli virkelighet i en sivilisert verden . Folk i alle naboland stiller opp og hjelper barn,kvinner og eldre på flukt fra sitt land og sin verden – og for å understreke det med en gang . Klart at vi skal hjelpe !

Samtidig sitter Norge som stat og tjener mere penger enn noen gang , samtidig som det aldri har vært høyere kostnader for å leve i dette landet . Daglig kan man lese om familier som sliter med å betale regningene , om bedrifter som må permittere eller legge ned drift , bønder som ikke sår korn fordi det ikke er lønnsomt og mange andre negativiteter .

Da hjelper det fint lite med en regjering som virker maktesløse og som sitter å uttaler «nordmenn må ta høyde for slike svingninger» , «det er krig» .

Det virker og som om sittende regjering er så høy på egne meninger at de ikke forstår at Ola og Kari sliter .

Alle i hele verden har vært igjennom 2 år med frykt , svekket økonomi og usikkerhet .
Ungdom og barn har mistet utdanning og erfaringer , alle har mistet noen og mange sliter med angst og sosiale problemer .

Er det da ikke på tide at vi får se konkrete tiltak istedenfor uttalelser som «folk skal få se etter denne perioden så har de en bedre økonomi enn før» , en slik uttalelse er ikke verdt noen ting for de som nå er på god vei inn i kreditthelvete.

Greit nok at vi fikk «strømstøtte» som er den mest idiotiske måten på å gi og ta igjen . Det hjalp jo litt .

Men hva med matpris, boligskatt, veibruksavgift,vannavgift,renovasjonsavgift,lånerenter,egenandeler og sikkert flere titall andre statlig påslag på det å leve ???

er det ikke på tide at de som blir valgt til å styre FOR oss blir en del av oss ??

eller er maktbehovet så blendende at den virkelige verden blir en annen planet med en større plan ??

kjære Støre og Co – dere må gjøre no

Mange stemte på dere i god tro på deres valgord : NÅ ER DET VANLIGE FOLKS TUR

Er det det – JA eller NEI ???

Vanlige folk sin tur til hva ???

-og Vedum , din forvaltningsplikt innebærer også å svare og stå til rette for dine og regjeringens avgjørelser .

Det å styre ett land er ikke «gutteklubben grei» sin karrierestige !

Roser er røde

Jeg slutta egentlig med blogg , tok en pause fra den antisosiale verden og ble som mange andre opptatt av smittetallene som rusla over nyheten hele døgnet .

Nasjonal dugnad var ett ord som dukket opp med jevne mellomrom , samtidig som bedrifter og privatpersoner fikk hverdagen snudd opp ned både praktisk og økonomisk – og jammen kom vi oss igjennom 2 år med pandemien .

Alle kunne glede seg over nyheter om at «nå er vi på vei mot en normal hverdag igjen» , så kom strømkrise , drivstoff priser ut av helvete og det mest unødvendige av alt – krig i Europa .

og nå står vi her da , planta med begge beina i en framtid som er like uforutsigbar som været . Folk begynner å bli lei , slitne , bekymret og usikre . Mange begynner for lengst å se resultatet av disse 2 årene både økonomisk og psykisk , mange har nok i god norsk ånd gått med troen om at «det går nok bra» men har plutselig måttet innse at lommeboka ikke strekker hele veien frem til slutten av måneden .

Det er NÅ det virkelig gjelder ,det er NÅ politikerne som skal sikre befolkningens ved og vel må ta grep .

Det er helt klart at vi som nasjon skal hjelpe mennesker på flukt fra krig , det er helt klart at vi skal ruste opp vårt forsvar – men det er og en ting til politikerne må ta på alvor og det er at de må høre på folket på gulvet .

Fremover nå kommer vi garantert til å lese ,høre om eller oppleve i nærmeste krets om folk som mister jobben ,folk som går konkurs , skilsmisser og personlige tragedier – fordi de ikke makter å få endene til å møtes økonomisk.

Dette er tragisk i ett land som i disse dager svømmer i inntekter , hvor nye rekorder settes hver dag – samtidig som Ola og Kari våkner hver morgen og lurer på «hvor dyrt er det å dusje idag» eller «har vi penger til alle regningene denne måneden» ?

Jeg håper at Ola og Kari innser at vi må bli flinkere til å si ifra FØR vi står der med lua i hånda og kreditorer langt over pipa – slik situasjon med stadig høyere press på privatøkonomien går rett og slett ikke lengre

 

vennligst hilsen 5 barnspappa