no så #sjeldent som ett #DIKT ! Slakt mottas med #takk!
minnerikt…. #Rik på minner…. Alle har en fortid , en tid som former hverdagen ,både på godt og vondt… Man opplever å få nye venner, miste venner, venner som blir fiender for så å bli hjørnesteinen i livet seinere… Mange blir #dømt for sin fortid , for ting som ble sagt og ting som ble tiet … Alle disse hendelsene blir til en personlighet , ett menneske med en maske , en beskyttelse mot hverdagen , denne masken har en har en nøkkel som svært få klarer å bruke , svært få kommer inn…
Det som er viktig for de som står der ute og vil inn å se innenfor masken er å ha tålmodighet , trå varsomt i det stille gress , slik att blomstene langs veien ikke knekker og blir til ugress… Sjekke att maskene eier er villig til å holde døren på gløtt ..
Vel innenfor masken ,vær da så åpen selv som du ønsker att maskens eier skal være , vel inne skal du behandle de som din kjæreste kjære…
Hvis du følger ditt #hjerte og følger disse #råd og gir livet ditt en evig rød tråd ,vil dagen da ting svinner hen ,bli dagen da du virkelig husker din #venn ………..
Bengalkatten LORAX
Kul katt på en slapp søndag
Lørdagsunderholdning………-..
melodi grand prix…….
Fy faen for no drit……..
Sånn er det bare
Himmel og helvete……. Jada er der ……..
her kommer det viktigste blogginnlegget jeg har tenkt på hittil , og sannsynlig det vanskeligste….. Hvor langt dette innlegget blir avhenger helt om hvor lenge hjernen min er klar til å tømme tankene om det jeg skal skrive nå, deler av dette innlegget har faktisk blitt til mens jeg sover om dere tror det eller ei.
Mange jeg kjenner sliter med det samme som jeg sliter med , rastløshet , usikkerhet, tanker som virrer rundt i hodet konstant, følelser som river hele DEG i fillebiter , det kan være den største glede og den aller dypeste sorg…
Konsentrasjonsvansker, ville ideer, tomhet, sinne over å bli misforstått, irritasjon over att man rett å slett ikke klarer å gjennomføre ting man VET att man kan…. Det å være utrolig redd i ene øyeblikket for så å gi totalt faen i neste…
Det å gjøre utrolig teite ting i hverdagen, overse små detaljer eller henge seg opp i den ene fordømte tingen , ordet eller blikket…..
Det å få en tekstmelding på feil tidspunkt , lese innholdet helt feil, reagere totalt feil…… For så å føle seg som den største dritten i verden , mot de du bryr deg mest om….
-noen dager blir de små feilene og de øyeblikkene du kan le av i årevis bare man tør å fortelle om de…
Har ett par eksempler fra mitt liv om hvor komisk flaut det kan være det å være meg , jeg skal prøve å beskrive de slik jeg følte de, mulig dere må lese det ett par ganger for å få med poenget …
-første gangen jeg kan huske att mitt problem dukka opp var vel i 8-9 års alderen ,husker att jeg var på butikken , hadde kjøpt noe godterier å sto i kassa for å betale, småstressa og det var en liten kø bak meg. Når jeg skal betale så finner jeg ikke lommeboka med pengene i , kjenner kroppen koker og spør kassadama :har du sett lommeboka mi ? Hun rister uforstående på hodet og jeg leter febrilsk videre i lommer og på disken…. Jeg var heeeelt sikker på att jeg hadde lommeboka i nærheten , for jeg hadde akkurat sjekka for 20 gang att jeg hadde penger nok. JEG FINNER IKKE LOMMEBOKA, så jeg spør kassadama nok engang , HVOR ER LOMMEBOKA MI! , denne gangen får jeg svar ……. Hun sa: KAN DU TA UT LOMMEBOKA AV MUNNEN SÅNN ATT JEG SKJØNNER HVA DU SIER !
Følelsen av å oppdage att jeg sto med gjenstanden jeg da hadde leita etter , i munnen…… Var ikke grei… Dette skjedde altså når jeg var ung….. Andre eksempel jeg har tenkt å fortelle er en smule værre . Dette skjedde for få år siden , og har blitt varemerke på min tilstand…..
Dette skjedde en fredag , midt i arbeidstida så fikk jeg en liten pause, og tenkte jeg skulle gjøre ett kjapt ærende borti byen, jeg skulle ut på fest den kvelden og trengte no nye klær… Hadde bare 30-40 minutter på meg så jeg måtte være rimelig kjapp… Så da gikk jeg på en klesbutikk her i byen da, lite sted hvor nesten alle vet hvem alle er…. Kommer inn finner 2 bukser jeg liker , tar de med inn på prøverommet , og jeg er skikkelig kresen på bukser ….. Laang tynn kropp passer som regel ikke inn i allt…. Så jeg finner ut att de buksene var ikke det jeg leita etter…. Så jeg tenker å henge de på plass igjen å se i en annen butikk… Tar på meg skoa og går ut av prøverommet , henger på plass 3 bukser og går videre ut av butikken… Ser i forbifarten att jenta bak disken sender meg ett litt rart blikk , så jeg smiler tilbake og går ett par steg til før jeg oppdager det katastrofale …. (Ser dere hva jeg gjorde?)
DET hjalp lite på situasjonen att jeg DEN dagen hadde valgt undertøy , hvor det sto : NORSK STÅL på bokseren……..
Nå skjønner dere kanskje hva som er mitt problem?
Joda , har nok ADHD…. Fått det stemplet , rettere sagt så het det vel ikke det når jeg var i tenårene , da var de flotte utrykk som: stressmajor, hyperkanin, bråkmaker,idiot, klassens klovn……. Og pga litt vel slapp gangart og litt gi faen holdning fikk jeg kallenavnet : SOPER´N en lang stund, noe som å var ett slang ord på homofili den tiden… Noe jeg ikke er ( har ingen fordommer mot homofile!) ..
Jeg brøy meg nok ikke så my om hva folk sa , utvendig ….
Hva er egentlig ADHD….. Hva er galt med det? Er man dårligere menneske med ADHD enn uten?
Greit nok att det å konsentrere seg ikke er det man er best på, men er det no problem?
Jeg påstår , og nå tar jeg utgangspunkt i meg sjøl.. Hvis noen av dere som leser dette og mener noe annet så vær så snill å kommenter gjerne.
jeg påstår att ADHD kan være det beste her i verden , når det gjelder kreativitet, utvikling og forståelse av andre mennesker .. En person med ADHD som møter forståelse og tillit og som får følelsen av mestring blir utrolig god i det han/hun gjør…
Jeg kaller ADHD for SPESIALISTER, mennesker med få interesser ,mange tanker og 100% dedikert til det de LIKER Å DRIVE MED .
Og det er vel ikke noe samfunnet behøver å se ned på…..
Jeg tror jeg slutter innlegget her i første omgang , takk for att du leste , vær så snill kommenter, del og følg… Oppfølger kommer
OG HUSK DU ER UNIK NÅR DU ER DEG SELV……
Hvordan holde seg ung lengre
Her kommer min metode for å holde seg ung leeeenge , og det virker garantert!
Som veldig ung startet jeg min idrettskarriere med skole fotball , spilte 15 minutter mot paralellklassen og gjorde selvmål deluxe , ble umiddelbart kastet av banen … Gikk da over til vinter idrett , bortoverski og ishockey … Bortoverski var veldig greit så lenge det gikk nedover og ikke var for bratt , oppover virka verken skia eller kroppen så i en alder av 10 år så var det allerde avgjort att jeg ikke blei no ski fantom.., hockey derimot .. Der var jeg dritflink , særlig når jeg var heeelt aleine , måtte slutte med det da kroppen bestemte seg for å bare vokse oppover og ikke utover :/
Begynte etterhvert på ungdomsskolen, der var kanonball favoritten , det å kaste livskiten ut av de du likte minst var en fornøyelse og i og med att jeg var så utolig tynn så var ikke jeg no lett mål… I ett sårt øyeblikk synes jeg sykling var gøy , helt til jeg tok med racersykkel inn i skauen for så å dra av mesteparten av huden i trynet ….
På videregående ……. Hmmmm fikk karakter …. Men kan ikke i beste øyeblikk huske en eneste gymtime ..
Begynte å jobbe som 18 åring innenfor helsesektoren og trente på å løfte og holde mennesker i 11år med det resultatet att jeg fikk skikkelig stilig diagnose “leddgikt” , med beskjed om å slutte å belaste kroppen .. Gikk da over til yrkestransport og budbil , for der er det ikke mye tunge løft lissom …. Ble faktisk sprekere da … Endte på matchvekt på 54 kg , og det er jo dritbra når man er 193 cm høy
Kjørte buss i en lengre periode for å få tilbake litt fett på kroppen , funka faktisk , gikk opp utrolig 30 kilo på 5 år ..
Nå har jeg jobba som kjørelærer i 10 år , sitter utrolig mye på ræva , spiser 1 gang om dagen , drikker utrolige mengder med energidrikk … Beveger meg litt under normalen på fritida og er i bedre form enn på mange mange år …
Glemte i forbifarten att jeg har røyka i 30 år …
Hva skyldes det att jeg fortsatt er i bra form og holder meg ung ????
DET ER ENKELT !
Jeg trives med meg selv , har verdens beste samboer , barn og foreldre … En utrolig sosial jobb… Og det finner du ikke på ett dyrt treningssenter!
Så var dere selv , smil til ditt speilbilde, lev lenge og lev godt 😉
Blogghore 4 , den oppfølgeren ….
Etter nøye overveielser og mye tankegang vurderer jeg å legge ut resten av innlegget på versjon 3 …… Men er usikker da beskrivelsen som mangler i teksten er av voksen art 🙂
Å drepe ett barn….
Ser via nyhetene denne uka att det skal bli tillat å abortere bort den ene av to barn hvis man blir gravid med tvillinger , og da dukker det opp mange spørsmål i hodet mitt…
Vi har tvillinger på vei akkurat nå….. De kommer til verden innen to-tre uker , to gutter som i månedsvis har påvirket vår hverdag.. Jeg har tre barn fra tidligere samboerskap en gutt på 19,jente 13 og gutt på 6…. Og nå kommer det altså to gutter til…
ikke ett sekund har jeg tenkt på att jeg bare vil att en av guttene skulle vokse opp, hvordan skulle man kunne velge hvem? Hvilken rett har vi til å velge bort ett i utgangspunktet ønsket barn? I en situasjon hvor man planlegger å få barn, må man så lenge det er medisinsk forsvarlig fullføre det naturen har tillatt å starte… Ikke velge, tenk hvis man velger bort det barnet med de beste forutsetninger for ett langt og herlig liv?
Vanligvis når jeg får lyst til å skrive ett blogginnlegg så kommer det veldig sterke ord og utrykk , denne gangen har jeg bare ett ønske:
selv om det blir tillat å ta bort den ene av to, tenk…… Stopp opp og tenk en gang til…… Det man velger bort får man aldri igjen…
