i fare for å rippe opp i gamle sår hos berørte parter ønsker jeg saklighet i kommentarfeltet på det jeg nå skriver:
etter hendelsene 22 juli 2011 på Utøya i Hole ,så har det vært en vond diskusjon for de involverte parter . Mangt ett ord er sagt på både godt og vondt… Mine ønsker for fremtiden er att de lokale hverdagsheltene som reddet mange unger liv og som sitter med minner som vi andre ikke kan forstå , att de skal få lov til å bearbeide dette uten att de skal få plantet ett monument nærsagt i egen hage og i fullt øyesyn.
Det å få ett monument over en sånn tragedie plassert slik det er avgjort i første hånd av ap og koro er en hasteavgjørelse av dimensjoner. Trenger vi ett slikt minnesmerke? , stedet der allt skjedde er der fortsatt ..
Og hvis noen er redd for att denne hendelsen blir mindre glemt ved å trumfe igjennom byggevedtak så tror jeg att sentrale organer har mistet troen på menneske . INGEN kommer til å glemme dette , selv om monumentet ikke kommer . Men MANGE kommer til å bli berørt av påminnelser daglig når busser med interesserte skal bivåne skrekkens monument.
Det bor tross allt mennesker som opplevde dagen på nært hold og på værst mulig måte i nærområdet .
Jeg velger å støtte disse ved å legge ut annonsen til velforeningen i denne bloggen
Penger som ikke blir brukt i saken blir returnert til giver , dette er NON profit for velforeningen
