hver uke , hver dag utsettes våre folkevalgte for ett umenneskelig press , med store avgjørelser som medfølger kjempemye ansvar ..
nei vent litt…… dette er hva vi trodde … att enkeltmennesker sitter nedtynget til langt over egen evne i mengder med avgjørelser som må taes personlig hvor følgene kan bli katastrofale for den enkelte politiker…. men….. sitter de med ett større ansvar enn enhver arbeider i dette land ?
Tjene landet heter det så fint når man sitter der med politiske verv over en kort men til tider hektisk periode.. og da skal man få topp pensjon med rekordkort opptjeningstid og etterlønn i åresvis slik att man kan vende tilbake til det normale liv.. men da spør jeg meg :
hva med den buss sjåføren som dag etter dag sitter å transporterer mennesker uansett vær og vind….eller den egentlig pensjonerte læreren som jobber alene på SFO med ansvar for 30 barn….
eller dama i kassa på butikken som sliter med sen skader etter år bak kassa…
eller de som plutselig havner under sparekniven , hvor arbeidsplasser blir borte nesten over natta etter att de trofast har tjent sin arbeidsgiver i nesten en mannsalder…
Er det virkelig noen som er viktigere enn andre ? Slik det er nå så er det to grupper mennesker som det legges til rette for i dette landet – politikere og nye landsmenn som skal ha den samme rettighet til en sikker slutt på livet som en som har gitt hele sitt liv frem til kanskje fylte 70 år…. selv om de kanskje bare har opptjeningstid på 8 år !
Tilbake til overskriften- politiker forakt –
hvordan kan vi sitte å se på att våre folkevalgte -storting- sitter nok engang og utfører verdens største kameraderi når DET GJELDER SIN EGEN GRUPPE-mens resten av Norge får beskjed om å jobbe lengre og modere sine krav til inntekt , mens utgifter og avgifter bare har en eneste kurve -nemlig rett opp !
Så desværre – politiker forakt ………. politikeres forakt for sitt eget folk……