hver uke dukker det opp saker om overgrep mot barn og mindreårige , stygge forferdelige saker som skjærer seg inn i ett pappahjerte .
Hver gang man hører på nyhetene om saker så merker jeg att første tanke er : hvor er dette ? Er det der mine barn er ? Kjenner jeg noen som har blitt berørt denne gangen ?
Samfunnet er bygget på tillit , tillit til att våre barn skal ha det trygt ,att det skal få utfolde seg i frihet , uten frykt fra den voksnes verden…
Har det blitt for enkelt å stue bort barna i hverdagen ? Er det så riktig att store deler av ett barns oppvekst skal bli styrt av fremmede ? Utviklingen er egentlig skremmende synes jeg , med tanke på hvor tidlig barn blir satt bort i barnehager og førskoler , og SFO .
Har samfunnet utviklet seg så mye att vi ikke har tid til våre egne ?
Mange barnehager er meget bra , de aller aller fleste som jobber der er utrolig dyktige mennesker som lever og ånder for sitt yrke , men som i alle settinger i livet finnes det ulver som har ett utrolig forvridd syn på hvordan man skal oppføre seg . Det å plukke ut disse er utrolig vanskelig , de finnes i allt fra kirker til skoler … Hva kan vi som foreldre gjøre for å sikre barna våre ?
Skulle ønske jeg hadde svaret ….
Min oppfordring er att vi må tørre å bry oss , tørre å spørre våre barn om hva de gjør når de er på aktiviteter utenfor hjemmet , vi MÅ ta oss tid til å høre på svaret , og det må være lov til å være skeptisk og stille krav til de som passer våre barn , og ikke minst , som forelder har du selv det største ansvar for å skjerme og trygge ditt eget barn , det er vi selv som skal oppdra våre barn.
Og ett tips til slutt : lær ditt barn i tidlig alder att : uansett hva ditt barn har gjort , opplevd eller føler så SKAL det være en mor eller far hjemme klar til å hjelpe , uansett hvor dumt , farlig eller tankeløst gjerningen barnet har gjort er .
Den tilliten er vi voksne sitt ansvar
👍Helt enig med deg der ☺
Overgripere har alltid vært der. De var bare ikke så synlige før vi fikk mange nyhetskanaler og sosiale medier. Men tro meg; de var der og er der. Jeg er født tidlig på 70 tallet og foreldrene var ikke veldig mye til stede da heller. Vi fikk klare oss selv for det meste. Foreldre i dag er langt mer årvåkne og er med på mange flere aktiviteter enn de var da jeg var barn. Men samfunnet har jo endret seg betraktelig. Det er flere enslige, flere kvinner i jobb og det kreves ofte ganske mye mer av et menneske i arbeidslivet i dag enn det gjorde før. Da blir det lange dager og barn som må være på SFO og i barnehage. Jeg for min del har hatt begge mine barn tidlig i barnehage fordi jeg har jobbet selv. De har begge blitt tøffe, empatiske, omsorgsfulle mennesker med bein i nesa. Og det gir jeg barnehage og skole kred for. Men så har de også blitt oppdratt strengt (men med kjærlighet), og hjemme hos oss er det mulighet for å kunne fortelle alt. Både gode og dårlige ting. Her i distriktet er vi så “heldige” at vi har et Incestsenter som informerer rundt på skolene. Det har vært meget bra og preventivt og har kanskje gjort at barn er mere obs på “gode” og “dårlige” hemmeligheter. Kanskje noe for det distriktet du bor i?
Vezzo: takker for kommentar ! Ett slikt senter burde være tilgjengelig uansett hvor man bor , helt enig !
Kunne ikke sagt det bedre selv! Helt forferdelig..