Himmel og helvete……. Jada er der ……..

her kommer det viktigste blogginnlegget jeg har tenkt på hittil , og sannsynlig det vanskeligste….. Hvor langt dette innlegget blir avhenger helt om hvor lenge hjernen min er klar til å tømme tankene om det jeg skal skrive nå, deler av dette innlegget har faktisk blitt til mens jeg sover om dere tror det eller ei. 

Mange jeg kjenner sliter med det samme som jeg sliter med , rastløshet , usikkerhet, tanker som virrer rundt i hodet konstant, følelser som river hele DEG i fillebiter , det kan være den største glede og den aller dypeste sorg… 

Konsentrasjonsvansker, ville ideer, tomhet, sinne over å bli misforstått, irritasjon over att man rett å slett ikke klarer å gjennomføre ting man VET att man kan…. Det å være utrolig redd i ene øyeblikket for så å gi totalt faen i neste… 

Det å gjøre utrolig teite ting i hverdagen, overse små detaljer eller henge seg opp i den ene fordømte tingen , ordet eller blikket…..  

Det å få en tekstmelding på feil tidspunkt , lese innholdet helt feil, reagere totalt feil…… For så å føle seg som den største dritten i verden , mot de du bryr deg mest om…. 

-noen dager blir de små feilene og de øyeblikkene du kan le av i årevis bare man tør å fortelle om de… 

Har ett par eksempler fra mitt liv om hvor komisk flaut det kan være det å være meg , jeg skal prøve å beskrive de slik jeg følte de, mulig dere må lese det ett par ganger for å få med poenget … 

-første gangen jeg kan huske att mitt problem dukka opp var vel i 8-9 års alderen ,husker att jeg var på butikken , hadde kjøpt noe godterier å sto i kassa for å betale, småstressa og det var en liten kø bak meg. Når jeg skal betale så finner jeg ikke lommeboka med pengene i , kjenner kroppen koker og spør kassadama :har du sett lommeboka mi ? Hun rister uforstående på hodet og jeg leter febrilsk videre i lommer og på disken…. Jeg var heeeelt sikker på att jeg hadde lommeboka i nærheten , for jeg hadde akkurat sjekka for 20 gang att jeg hadde penger nok. JEG FINNER IKKE LOMMEBOKA, så jeg spør kassadama nok engang , HVOR ER LOMMEBOKA MI!  , denne gangen får jeg svar ……. Hun sa: KAN DU TA UT LOMMEBOKA AV MUNNEN SÅNN ATT JEG SKJØNNER HVA DU SIER ! 

Følelsen av å oppdage att jeg sto med gjenstanden jeg da hadde leita etter , i munnen…… Var ikke grei… Dette skjedde altså når jeg var ung….. Andre eksempel jeg har tenkt å fortelle er en smule værre . Dette skjedde for få år siden , og har blitt varemerke på min tilstand….. 

Dette skjedde en fredag , midt i arbeidstida så fikk jeg en liten pause, og tenkte jeg skulle gjøre ett kjapt ærende borti byen, jeg skulle ut på fest den kvelden og trengte no nye klær… Hadde bare 30-40 minutter på meg så jeg måtte være rimelig kjapp… Så da gikk jeg på en klesbutikk her i byen da, lite sted hvor nesten alle vet hvem alle er…. Kommer inn finner 2 bukser jeg liker , tar de med inn på prøverommet , og jeg er skikkelig kresen på bukser ….. Laang tynn kropp passer som regel ikke inn i allt…. Så jeg finner ut att de buksene var ikke det jeg leita etter…. Så jeg tenker å henge de på plass igjen å se i en annen butikk… Tar på meg skoa og går ut av prøverommet , henger på plass 3 bukser og går videre ut av butikken… Ser i forbifarten att jenta bak disken sender meg ett litt rart blikk , så jeg smiler tilbake og går ett par steg til før jeg oppdager det katastrofale …. (Ser dere hva jeg gjorde?) 

DET hjalp lite på situasjonen att jeg DEN dagen hadde valgt undertøy , hvor det sto : NORSK STÅL på bokseren…….. 

 

Nå skjønner dere kanskje hva som er mitt problem? 

Joda , har nok ADHD…. Fått det stemplet , rettere sagt  så het det vel ikke det når jeg var i tenårene , da var de flotte utrykk som: stressmajor, hyperkanin, bråkmaker,idiot, klassens klovn……. Og pga litt vel slapp gangart og litt gi faen holdning fikk jeg kallenavnet : SOPER´N  en lang stund, noe som å var ett slang ord på homofili den tiden… Noe jeg ikke er ( har ingen fordommer mot homofile!) .. 

Jeg brøy meg nok ikke så my om hva folk sa , utvendig …. 

Hva er egentlig ADHD….. Hva er galt med det? Er man dårligere menneske med ADHD enn uten? 

Greit nok att det å konsentrere seg ikke er det man er best på, men er det no problem? 

Jeg påstår , og nå tar jeg utgangspunkt i meg sjøl.. Hvis noen av dere som leser dette og mener noe annet så vær så snill å kommenter gjerne.

jeg påstår att ADHD kan være det beste her i verden , når det gjelder kreativitet, utvikling og forståelse av andre mennesker .. En person med ADHD som møter forståelse og tillit og som får følelsen av mestring blir utrolig god i det han/hun gjør… 

Jeg kaller ADHD for SPESIALISTER, mennesker med få interesser ,mange tanker og 100% dedikert til det de LIKER Å DRIVE MED .

Og det er vel ikke noe samfunnet behøver å se ned på….. 

 

Jeg tror jeg slutter innlegget her i første omgang , takk for att du leste , vær så snill kommenter, del og følg… Oppfølger kommer 

OG HUSK DU ER UNIK NÅR DU ER DEG SELV……

 

 

5 kommentarer
    1. Jævlig bra lesning! Har adhd sjøl så mange av di tilfellene e sånne typiske ting som skjer mæ å ! Adhd kan være ett helvetes slit om man ikke godtar det sjøl og lære seg å leve med d 😄 men lærer man seg å leve med det så skal man leite lenge etter mer lidenskapelig og lojale og elskverdige folk 😄 adhd mennesker e one of a kind mennesker. . Og adhd e egentlig en gave handle bare om å lære seg å leve med det 😄

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg